Transkutan vagusnervestimulering (tVNS)

Mellom høyteknologi og hjernestammen

Moderne tannbehandling har for lengst gått bort fra å behandle enkeltstående tenner. Fokuset skifter i økende grad til mennesket som helhet– delvis fordi problemer i kjeve- og ansiktsområdet ofte påvirker hele kroppen. En struktur som fortjener mer oppmerksomhet i denne sammenhengen, er vagusnerven.

Transkutan vagusnervestimulering (tVNS) – elektrisk stimulering av denne nerven gjennom huden – har de siste årene etablert seg som et innovativt supplement innen mange områder av medisinen. Enten det gjelder epilepsi, Parkinsons sykdom, migrene eller kroniske tarmlidelser, har elektrisk aktivering av denne «selvhelbredende nerven» vist positive effekter i en rekke studier og blir i økende grad brukt i helsevesenet. Men hvilken rolle spiller vagusnerven hos tannlegen?

Hva er vagusnerven?

Vagusnerven er den tiende av tolv kraniale nerver og en del av det parasympatiske nervesystemet. Den har sitt utspring i hjernestammen (medulla oblongata) og går gjennom nakken og brystet til magen. Den innerverer en rekke strukturer, blant annet strupehodet, svelget, hjertet, lungene, magen, leveren og til og med deler av tykktarmen. Den regnes som det viktigste kommunikasjonsorganet mellom hjernen og de indre organene.

I sin funksjon er vagusnerven motstykket til stressnerven, det sympatiske nervesystemet. Den er aktiv i perioder med hvile, regenerering, fordøyelse og avslapning. Det er derfor ikke rart at forskere ser på den som en slags «intern bryter» – for større vegetativ balanse og fysisk selvregulering.

Relevans for tannlegen

Vagusnerven er vanligvis ikke en hovedaktør hos tannlegen – og likevel påvirker den mange prosesser som også er relevante i tannlegestolen. Dette er spesielt tydelig i fire punkter:

1. Anatomisk nærhet og irritabilitet

Vagusnerven løper i nærheten av strukturer i halsen, kjeven og halsområdet. Deler av øremuslingen – spesielt cymba conchae – er direkte forsynt med sensoriske nerver. Denne anatomiske nærheten forklarer hvorfor stimuli i munnen kan utløse vagale reflekser. For eksempel er vegetative reaksjoner som svette, kvalme eller kortvarig svimmelhet ikke uvanlig i overkjeven under ekstraksjon.

2. Vasovagale reaksjoner

Et velkjent fenomen i praksis: vasovagalt synkope. Når pasienter opplever frykt, smerte eller stress – for eksempel før en injeksjon – reagerer noen pasienter med sirkulasjonskollaps. Utløseren: en overreaksjon av vagusnerven, som fører til et plutselig fall i blodtrykk og puls. Selv om slike reaksjoner vanligvis er ufarlige, er de et bevis på den sterke forbindelsen mellom oral irritasjon og det autonome nervesystemet.

3. CMD, bruxisme og vegetativ dysregulering

Pasienter med kraniomandibulær dysfunksjon (CMD) lider ofte ikke bare av smerter i kjeveleddet, men også av muskelspenninger, søvnforstyrrelser eller økt stressfølsomhet. Her kommer reguleringen av det autonome nervesystemet inn i bildet. Et permanent overaktivt sympatisk nervesystem kan øke muskelspenninger og tanngnissing (Bruksisme). Målrettet aktivering av vagusnerven fremmer derimot avslapning og regenerering – og kan derfor være nyttig som et komplementært tiltak i CMD / TMJ -behandlinger.

4. Holistisk tannbehandling

Flere og flere praksiser følger tverrfaglige og holistiske tilnærminger. Dette innebærer å se på mennesker ikke bare som «kjevebærere», men som funksjonelle enheter. I temporomandibulær leddbehandling, for kroniske smerter eller pasienter med flere symptomer, kan vagus-sentrert regulering være en tilleggskomponent. Metoder som pustetrening, kuldebehandling eller biofeedback for vagusaktivering brukes allerede i fysioterapeutiske sammenhenger.  – Hvorfor ikke også i tannpleie.

Perspektiver

Anvendelsen av tVNS er helt klart først og fremst innen det kliniske feltet. Det åpner også for nye langsiktige perspektiver for tannlegepraksiser:

• Utvidelse av helhetlige konsepter – I forbindelse med CMD, bruxisme eller behandling av komplekse smertesyndromer kan tVNS integreres som et støttende modul.
• Innovativ kommunikasjon – Tannlegekontorer som spesialiserer seg på skinnebehandlinger eller funksjonelle rekonstruksjoner, kan ta opp relevansen av det autonome nervesystemet i opplæringsmateriell.
• Forståelse av vegetative reaksjoner – Spesielt ved tilpasning av proteser, broer eller komplekse erstatninger er det verdt å vurdere mulige sammenhenger mellom vagusstimulering og vegetative plager F.eks. punkter i ganen eller tyggeproblemer.

Konklusjon

Nerven som kan gjøre mer.

Vagusnerven er ikke en typisk aktør hos tannlegen, men den er svært interessant. Som forbindelsen mellom hjernen og kroppen spiller den en viktig rolle i avslapning, fordøyelse, hjertefunksjon – og antagelig også i mange uklare symptomer i munnen og kjeveområdet. Transkutan vagusnervestimulering er nå en ikke-invasiv metode som er tilgjengelig for å aktivere denne nerven spesifikt. Hos tannlegen kan den spille en rolle i fremtiden – som et supplement i CMD /TMJ , i angstbehandling eller i sammenheng med holistiske terapitilnærminger. Pasienter søker i økende grad holistiske løsninger, noe som gjør integrering av slike nevrofysiologiske sammenhenger til en verdifull komponent i tannlegepraksis.

Last ned brosjyre HER.